Åpne hovedmenyen

Ikkepedia β

David Gilmour er musikkens messias

David Gilmour (f. år 0 i en krybbe i Cambridge) ble sendt til jorden for å frelse verden fra pop-musikk og The Beatles’ enkle melodier og raske, sjeleløse sanger, med hans lange blues inspirerte og overveldene gitarsoloer.

Pink Floyd

David Gilmour er mest kjent som gitarist i bandet Pink Floyd, der han spilte sammen med den falne englen Roger Lucifer Waters, som forlot bandet med harm og forbannet det med ildregn og svovelrøyk. Under en promo konsert til Divisjonsbjelle-turneen i 1993, sendte Waters en storm med ildkuler og gav David Gilmour 3. grads forbrenninger og han mistet nesten alt av håret hans.

'Spillestil og gitarsoloer'

David Gilmour er kjent for å ha tatt patent på distortion effekten. Han er også den første i verden til å spille mandolin og nøkkelbord igjennom en distortion pedal. Dette resulterte i sangen "ekkoer". Hans mest kjente gitarsolo finner man i sangene "behagelig nummen". En sang som handler om sprøyter og schizofreni. Han har også mange andre kjente sanger "tid", "høye forhåpninger", "enda en murstein del 2", "hei du!", "på en øy" og "innsiden ut". Til felles, er alle soloene over 10 000 år lange og ironisk nok, har gitarsoloene forårsaket dødsfall og underernering under konserter som kom litt på overtid. Den mest bemerkelsesverdige sangen er fortsett å skinne din gale diamant. Der sangen er nærmere en halvtime lang på albumversjonen. Dette hadde ikke konsertpublikumet tolmodighet til og resten av Pink Floyd kutten ned sangen til halve tiden, men allikevel greide David Gilmour i Earls Court i 1994 å spille hele publikum til døde. Dette ble siste gang sangen ble spilt live.